Jomfru p sykkel.. (nesten) og babyfisker

I dag satte jeg meg p en sykkel for frste gang p ett r. Skulle til Carina hjelpe henne med spansk, selvom vi endte opp med spise potetgull, se p film og snakke. Det var kjempe tungt sykle, selvom vi snakker kort vei! Pust og pes, og litt trilling ogs (flaut)...Tror kanskje jeg burde starte trene igjen... ?
Og gatelysene som har sttt oppsatt i 7r har endelig blitt tent p! Fr stod de der uten lys, men i hst kom det ett gjennombrudd! De skrudde de faktisk p! S nr jeg kom hjem fra Venezuela hadde vi lys i gata :) S n, nr jeg kom syklenes hjem, tenkte jeg at endelig skulle jeg slippe sykle opp til huset mitt i den mrke gaten hvor jeg ikke ser en dritt. Men, selvflgelig i dag, av alle dager, var det ikke ptent! HVORFOR?! Slikt skjer bare meg.. Ikke at jeg er redd for mrket, men er jo ikke s koselig da.

Ellers s velseskjrte jeg! For frste gang tok jeg turen ut p veien og kjrte i helt ekte trafikk! Jeg var kjempe flink! Syntes ihvertfall jeg, s vi skal n se om jeg klarer f lappen p 18rsdagen :) (Vel, det er jo en stund til da)... S har jeg jo ligget ftt farge disse to gode, varme soldagene. S deilig. Ikke at det ikke var varmt i Venezuela, men folk brydde seg ikke noe om det og utnyttet det ikke. Ikke slik som her. De satt bare inne med TVen og klagde.. Som pappa sa da jeg kom p gardermoen: "Er ikke du litt blek til akkurat ha kommet hjem ett r fra Sr-Amerika?" Men hadde jo ikke noe sted sole meg der..

N skal jeg ihvertfall legge meg! Den er halv to og imorgen har jeg egentlig ingenting gjre! Joda, skal velsseskjre litt til ogs lage jobbsknad. Ogs kanskje finne p noe senere. N skal jeg ihvertfall busseladde.. <3 Nevnte jeg forresten at to av fiskene mine fda natt til lrdag? Da jeg skulle legge meg oppdaget jeg at den ene hadde noe rdt hengenes ut av rumpa.. Jeg flgte med p den, da jeg plutselig ser andre ting dette ned rundtomkring i akvaruimet. Det var tydeligvis den andre fisken som fda. S det datt ned ste, sm babyfisker :)
N er de alle dde. De ble vel spist.. Jeg s ihverfall aldri mer noe til de! N skal jeg hoppe til kys! (med meg seelv <3 <3 <3 )

guppybaby
Slik ser alts en babyfisk ut (:

Norge er kaldt

Det var en fin dag i dag. Det sa ihvertfall alle. Jeg trodde jeg skulle fryse tottelottene av meg. Far, bror og jeg dro p brygga klokka 12 fr spise lunsj. Vi mtte sitte ute der det var vind. Jeg syntes det var kjempe kaldt, siden jeg er vant til Sr-Amerikansk klima. I en by hvor det aldri blser heller (nei, det var faktisk aldri vind der). Broren min derimot som kom fra Bod syntes det var kjempe varmt! Jeg skulle definitivt tatt p meg mer klr en tynne joggesko, en topp og en jakke over.

Etter at vi hadde lunsja, ringte jeg snuskest (Kristina) og hun var i byen p bussen til skolen. Hun hadde en kt igjen. Hun spurte om jeg ville vre med i mattetimen, og siden jeg egentlig ikke hadde s veldig mye gjre, sa jeg "ok" og ble gladlig med til skolen. Lreren mtte ikke opp da, men fikk tatt en prat med rdgiveren. Han sa at ret skulle nok bli godkjent og at det ikke var noe problem. Rett inn i 3 klasse. Det var flott!
Etter det skulle vi ta en is. Etter 10minutter i is-k fant vi ut at egentlig ingen av oss hadde noe srlig lyst p is. Vi kom i en kjempe teit diskusjon og i protest kjpte tilslutt Kristina en is. S dro vi opp til Clash Olson og skulle kjpe snn strmting fordi jeg kjpte min rettetang i USA og den funker jo ikke her, i hverken kontaktene i veggen eller hvoe hy strm det er. Men de hadde ingenting :( Ogs freslo mannen at jeg kunne klippe av ledningen. Da spr jeg om de har rosa ledning. Nei, det hadde de ikke, s lo de av meg. Men HALLO, rettetanga mi har rosa ledning og jeg klipper ikke den av og setter p noe annet tull. Jeg fr vel bare fortsette lete.

Resten av dagen brukte jeg med Eirik. I morgen skal Kristina og jeg ha vr velkjente skrekkfilm kveld. Som vi pleide ha ofte fr jeg dro. Den handler om leie inn minst to skrekkfilmer, ha masse popkorn og cola. :) Og masse snakking om mye annet rart. Det blir koselig :)

I forigrs var det en artikkel om kidnapping verden i aftenposten. De hadde 8 forskjellige land fra hele verden som hadde hyst tall i kidnapping. Og det beste var at Venezuela var ett av de x) Venezuela var faktisk det eneste landet i sr-Amerika. Mexico og Tahiti var ogs der, men det er mellom-Amerika. Venezuela ble sammenlignet med Somalia og Irak og de landene. Det var hyggelig. Ikke en gang Colombia var p den lista! Og jeg var jo til og med i den staten som hadde hyst kidnappingstall i Venezuela. Hvis noen fikk lyst til lese det innlegget s stod det i aftenposten, del 1 side 20 den 26 mai/09.
Var ogs i Tnsbergsblad i dag. Det som egentlig skulle ha kommet p lrdag, kom i dag.
OG tilslutt! I dag fikk jeg se den nye musikkvideoen til Linni Meister! AKKURAT den jeg hadde venta p!! My ass <3 <3
Haha, neida..

Drlig lesestoff p senga og en st video

N i kveld er blogg.no mongo. Men det skal jeg ihvertfall ikke klage p, for da fr jeg vel mere klager selv?

I gr var jeg innom VITA og fant en gratis blad som het "beauty". Jippi, tenkte jeg! N har jeg godt lesestoff p senga! MEN, det tok ikke lang tid fr det ikke var s bra lesestoff likevel. Jeg skulle lese om Jessica Simpson, men allerede fr jeg hadde lest 10 ord av artikkelen, oppdager jeg en grov feil.
Slik var frste setning (p liksom overskriften da): Den blonde og blyde popartisten Jessica Simpson er ikke bare sangerinne, realitystjerne, skodesigner, shr-frontkvinne og skuespiller.
Finner du feilen? Vel, HALLO BLYD?! Da er mitt sprsml: Nr har Jessica noengang vrt blyd? Og det vrste var at de hadde et stooort bilde av henne p siden OG p forsiden og likevel gjr de en slik grov feil. Ikke at det er en stor greie i det store og det hele, men noen ting bare irriterer man seg over. Ting som det, irriterer jeg meg over. Da jeg fortsatte lese artikkelen, ble det nevnt veeeldig mange ganger at den BLONDE jenta og det var veldig mye BLONDT og hun lever nok i en fin, blond verden. Alts, hun farger jo faktisk hret da. Men artikkelen var visst veldig opptatt av fremheve at hun var BLOND. N vet vi det. Jessica Simpson er BLOND!

Ellers s kom jeg p at nr jeg skrev om grevling i gr, s fortalte venninna mi Therese fra Danmark at grevling faktisk er det strste rovdyret i Danmark. De har hverken ulv eller bjrn! Ikke elg engang! (ikke at det er ett rovdyr da). Det ante jeg ikke.. Visste dere det?

I morgen kommer bror hjem. Han er i militret og har perm i morgen! Da fr jeg sett han igjen ogs! Det har jeg jo ikke enda, siden jeg kom hjem. S skal vi spise lunsj med far p brygga. Det blir koselig :) S skal jeg se om jeg finner noe jobb. Og kanskje en fin fisk? Og kanskje spise en is med snuskest? (Kristina alts). S m jeg ogs ringe skolen og f snakke med en snn mann (glemt hva det heter) og hre om jeg fr ret godkjent. Men jeg satser p det! Hvis ikke s blir jeg sur.
Skulle ogs p Oseberg kulturhus med Eirik og se finalen av Champions Leage. Men s finner jeg ut at det er 18rsgrense :( Frst tenkte jeg "jeg kan jo bare bringe falsk kopi av passet mitt eller ta p miniskjrt s kommer jeg lett inn! Men jeg kom p.. N er jeg i Norge. Det er ikke s lett lenger. Sren. I Venezuela kunne jeg kjpe s mye sprit og l jeg bare ville, uten sprsml om legg. Gleder meg til jeg er 18! Godt jeg har bursdag i desember (not)! Er forresten 17 n, hvis noen ikke visste det.

Svar til Synne Helene: Jeg kan si at det var jvlig vanskelig (beklager sprket) og gjre seg forsttt i begynnelsen. Mye armbevegelser og en del pinlige situasjoner ble hverdagen. Men etter jul gikk det mye bedre og n syntes jeg selv jeg kan det ganske s bra. Snakket med ssteren min (hun kan ogs spansk) p telefon istad, ogs satt jeg foran mamma og pappa og da begynte jeg snakke spansk nr jeg ville snakke om ting jeg ikke ville de skulle hre. Haha, da ble de veeeldig nysgjerrige og det var kjempe gy! Det er alltids gy kunne ett annet sprk slik. Kan blant annet skjnne noe italiensk ogs :) Og takk, hper ogs jeg finner en jobb! Ha en flott sommer du ogs! <3

Ihvertfall, til syvende og sist har jo hatt noen gleder i dag ogs! Jeg lrte for eksempel at soppinfeksjon er svampinfeksjon p svensk (noe jeg fant veldig morsomt) OG kusinen min sendte mig en fin youtube film! Nemlig damen som har stemmen til Pikachu!

jessicasimpson
Hvis hun er blyd, s er jeg julenissen.. (og det er jeg ikke)


Optimisten!

Fikk noen kommentarer fra forrige innlegg. Jeg kan si bestemt NEI, jeg angrer ikke p at jeg tok ett utvekslingsr! Jeg mtte s mange fantastiske personer, fikk mer forstelse, lrte spansk, fikk en familie "nummer 2", og slapp 2 klasse p videregende som skal vre det tffeste ret (men hva vet vel jeg?)
Jo, de andre i Venezuela har blogg. Men de er vel ikke oppdatert p flere mneder. Jeg har vel kanskje vrt en av de mere "ivrige" bloggerne mens jeg har vrt ute. Ihvertfall av de andre i Venezula og de andre jeg kjenner som dro ut. Det er ihvertfall en du kan g innom da: www.jennyinvenezuela.blogg.no :)

Ogs var det jo en som ikke var s begeistret over innleggene mine. Da syntes jeg enkelt og greit at du bare ikke skal lese bloggen min. S slipper du irritere deg s mye :) Jeg vet ikke helt om jeg gidder g opp til forsvar engang. Frst og fremst kan jeg vel si at alle nordmenn er bortskjemte (nordmann skrives forresten med d).
Vel, liker ikke klaging syting, men kan jeg f lov til si at jeg ble litt deprimert nr det hele skjedde? Og da begynner jo mange flelser tanker komme opp. Jeg skal ikke si at jeg forventet at jul eller bursdagen min skulle vre nyaktig slik som i Norge, men du aner faktisk ikke hva jeg gikk igjennom. Du vet s og si ingenting. Nei, du vet faktisk ingenting, og det er bare dumt uttale seg om noe man ikke har peiling p. Og har jeg ikke lov til vre sjalu eller? Det er jo faktisk helt mennskelig.

Og takk Mari, jeg digger deg! Jeg hadde mange bra opplevelser og du trodde jeg hadde ett bra r, nettopp fordi jeg ikke ville skrive om triste ting, syting, klaging osv..
Akkurat n er jeg vel litt "emo". Men det skal nok g over etterhvert!

Men! Jeg kan jo alltids skrive om hvor fantastisk og ikke bortskjemt jeg er! N skal jeg prve, s kanskje "anonym" blir litt gladere?
I gr skulle jeg vre effektiv! Men s var jeg det ikke likevel!!! Jeg stod opp klokka 9, og sovna igjen klokka 12. Jeg vknet klokka 2 av at jeg fikk den lille lampa over senga i ansiktet. DET VAR HELT HERLIG! Senere p dagen tok jeg tur med bestevenninna mi. Vi gikk i en time og da jeg vknet til morgenen i dag var jeg helt stl i kroppen. Lat ble jeg i Venezuela fordi jeg ikke kunne g p gatene (eller noe sted), men stlhet er bare fint! Da fikk jeg tatt noen riktig flotte strekkevelser! Klokka 10 p kvelden hadde jeg btvakt! Jeg sitter seks timer i ett lite, kaldt hus. Gjr absolutt ingenting og ble kjempe trtt. Men det jo bare fint! Fr jeg fikk se en grevling den kvelden! Det hadde jeg aldri sett fr, s det var en bra natt.
I dag vknet jeg opp, meget syk, men det stoppet ikke meg! Fordi jeg skulle ihvertfall ikke vre en bortskjemt nordmann (!) som ligger hjemme og syntes synd p seg selv nr jeg er syk! S istede dro jeg til Eirik og s p lange flate baller 2! Senere p dagen, var det Oslo tur med mamma og pappa! Jeg har verdens beste foreldre, tror jeg! Vi har nye kjkkenplaner OG vi tok turen innom IKEA! Der fikk jeg 8 nye kleshengere til skapet mitt. Da ble jeg veldig glad! :) :) :)

S fr jeg heller ikke lagdt ut noen bilder da! Liker ikke innlegg uten bilder, men noen var jo s gyale at de stjal kameraet mitt! De hadde nok mere bruk for det enn meg uansett, s det er helt greit! :) :) :)

(Nei, jeg gjr ikke narr..... jo litt...)

Sjalusi

Faen s sjalu jeg er. P s mange. Kusina mi reiser til Thailand for ett r n 2 juli. Hun har s mange forhpninger gleder seg snn. Jeg kjenner meg s utrolig mye igjen at det nesten er kvalmt. Jeg husker hvor spent jeg var. Jeg hadde ofte drmmer om natte om hvordan ret ville bli. Jeg snakket om det hver dag og jeg tror de fleste kanskje ble litt lei av hre om det?

Jeg gledet meg s til en ny start (p en mte). Reise til ett sted hvor ingen, absolutt ingen kjente meg. De visste ingenting om meg, hverken tanker eller fortid. Jeg kunne skape ett bilde av meg selv, som jeg alltid har nsket og vre den jeg ville. Alt skulle bli s kult, alt skulle bli s bra! Gleden av reise vekk fra Norge og foreldre her i Norge og alt var s stor! Bare komme seg vekk, var som en drm. En drm jeg snart skulle f oppleve. Vel, trodde jeg.

Frste skoledag gruet jeg meg kjempe mye til. Og den var gy. Alle s p meg, tok p meg, snakket med meg. Jeg var den eneste og unike. Vel, slik fltes det. Ting gikk ihvertfall veeeldig nedover p den skolen.
Jeg byttet og igjen fikk jeg den kriblingen i magen om bytte skole og alle ville se p meg. Det skjedde. Jeg var mer populr enn noen gang og "klikkene" begynte krangle om meg. Jeg valgte henge med "nerdene" som de kalte de. Men det var de som var de greieste.
Nr jeg fr vite at jeg m bytte skole igjen, etter at alt gikk s fint, fltes det nesten som om hjertet mitt ble revet ut. Faen.. Jeg grt s mye.. Det var ikke s mye kribling i magen n fr en ny skole. Det gikk helt greit, men jeg byttet vekk fra den ogs. Da gadd jeg ikke mer.

Da jeg satte mine ftter inn p den fjerde skolen kjente jeg meg bare sliten. Ingen sommerfugler i magen. Jeg gadd ikke mer. Jeg gadd ikke prve bli venner med noen, eller snakke noe srlig. Jeg var lei.. Satt heller for meg selv, helt i stillhet og s p alle de andre.

Det var jo mye annet som ogs skjedde, enn bare skolen. Jeg hadde verdens vrste bursdag og jul noensinne. Jeg vil aldri glemme hvordan de var.
November var en tung periode. Det gikk s langt ned med vertsfamilien som det kunne g. Orker ikke tenke p hvor mange netter jeg grt meg inn i svn.

9 desember var bursdagen min. Dagen fr orker jeg ikke dra p skolen. Jeg var for deprimert. Jeg dro ned til Romulo, nr jeg fr en melding om at jeg m mte noen fra organisasjonen. Fra fr av hadde jeg forklart situasjonen min og dagen fr (alts sndagen 7 mai) hadde de sagt at jeg skulle bytte familie og alt ville bli bra.
Nr jeg kommer til mtet blir det totalt angrep mot meg. To mot en. Jeg sitter alene, sliter. Blir hverken hrt eller forsttt. Jeg fr slengt utrolig mye dritt mot meg og mange ganger sleit jeg fr ikke bryte ut i trer. Klokka elleve p kvelden 8 desember er mtet ferdig. Jeg kommer hjem. Klokka slr tolv nr jeg ligger i senga, og stille, mens jeg grter prver jeg gratulere meg selv med 17rsdagen. Tilslutt klarer jeg sovne.

Neste morgen blir jeg vekt. Bestemoren jeg bor hos er sur. Hun stikker hodet inn dra og sier "st opp Vilde.. ah forresten, gratulere med dagen." Jeg setter meg til spise frokost, alene.. Tilslutt gr jeg til skolen, alene. Heldigvis hadde klassekameratene mine en overraskelse s det ble brus og kake p skolen.
Etter skolen gr jeg hjem. Romulo begynner prve f meg ned til sambil (kjpesenteret). Jeg trr ikke rre meg utenfor dra etter hele mtet som skjedde dagen fr og jeg takker nei selvom han fortsetter mase. Etter to timer, drar jeg tilslutt ned. Det viste seg at de andre utvekslingsstudentene hadde en overraskelse for meg. Den ble det ikke noe av, ettersom jeg dro s sent.. Det ble delagt.
Vertsfamilien min selv mtte heller ikke p bursdagen min. De gadd ikke stikke innom en gang fr gratulere. Det var heller ikke noe srlig gaver. Fikk en norsk hndkrem da..

Jula kom jo nrmere, og jeg var nrmere tanken p reise hjem enn noen gang. Jeg hatet alt. Tilslutt, etter mye jobbing, telefoner og krangling klarer jeg f flyttet ned til Romulo. Ihvertfall midlertidig. Lille julaften flytter jeg. Natt til julaften ligger jeg p badet spyr.
P julaften vkner jeg opp til grusom musikk og at det er mat. Jeg m spise ris, potet og en trr, smakls kjttbit alene. Resten av familien er i alkoholbutikken jobber. Jeg blir sittenes hjemme alene. Jeg drar ned til de i butikken, men der var det veldig travelt. Jeg fr dra ut med moren til Romulo og Omar senere p dagen. Mltidet jeg fr da, er pommes frites og en McFlurry fra McDonalds.. Det var julematen. Ellers var det ingenting. Ingen gaver, ingen var sammen, ingenting..

Det var s mye annet som skjedde dette ret. Ingenting ble slik jeg forventet. Alt ble bare knust. Det kom kanskje ikke s godt fram p bloggen at jeg hadde det ofte veldig trist. Men jeg ville jo ikke skrive om det triste heller. Jeg hadde jo gode opplevelser ogs og ville bare fortrenge det drlige. Jeg innser jo n at det gr ikke. Jeg ville ikke gi opp, ikke helt enda. Det var det som holdt meg gende i ret. Og fordi jeg hadde gledet meg s mye til dette og jobbet ekstremt mye med det allerede i august satt jeg med sknaden godt i gang. ret kunne jo alltids bli bedre. Ting er jo ogs litt slik hvordan du gjr det til.
Da ranet skjedde, var det toppen p kransekaka. N orket jeg ikke mer. Det var visst ikke ret for meg, penbart. Jeg hper de neste, som n skal ut i august fr en utrolig bra opplevelse. ret er jo til fr at man skal oppleve nye ting, ha det gy og bare leve livet litt! Det skjedde mye i ret jeg ikke var forberedt p og p slutten ble alt bare snudd helt p hodet.

Jeg tror de fleste har forstelse for hvorfor jeg dro hjem. Slik er n livet og det som skjedde, skjedde. Jeg kan hverken spole tilbake i tid eller hpe p noe annet.

Oppsummering av ret

Jeg vet ikke helt om jeg klarer slutte blogge enda.. Jeg kan slutte nr jeg virkelig fler for det.
N skal jeg ihvertfall ta en fin, liten oppsummering av ret.

Hva jeg lrte p turen:
- Jeg elsker maten vi har i Norge
- Livet mitt kunne ha vrt noks mye vrre
- Venezulanere liker ikke bli sammenlignet med en brun kommode
- Jeg selv liker ikke bli sammenlignet med en hvit vegg
- Jeg inns ikke hvor hvit jeg var, men etter ha hrt jeg er "usynlig, som ett vindu, spkelse eller som en sky p himmelen" har jeg tatt hintet.
- Det er lov til drikke kose seg andre dager i uka enn kun fredag og lrdag.
- Kjreskole er ikke s dritt likevel
- Regler og ett system er heller ikke s dritt
- At jeg er glad for at vi ikke har president
- Jeg er glad jeg er norsk
- Folk p universitetet bruker Hanna Montana eller Hello Kitty bokbind og det er helt vanlig
- Latinoer er veldig rasistiske mot mrkhude mennesker (alts negere)
- Mitt syn p tyskere er ikke endret
- Aldri kall en latino neger
- Harrytur til Colombia er hakket bedre en harrytur til Sverige
- bruke shorts p en 30graders varm dag, var ikke greit
- Venezulanske gutter er ingenting skryte av, jeg ble faktisk skuffa da jeg kom s de.

Hva jeg aldri mer skal gjre:
- Klage p norske veier
- Krampesole meg. Det er greit vre hvit og mange fler enn jeg ante nsker vre s hvit som mulig.
- Si at vi har ekstreme fjortiser i Norge. Det/de kan ikke sammenligner med menneskene i Venezuela engang
- Si at norske foreldre er strenge med innetider, gutter, skole osv..
- Si vi betaler for mye skatt

Hva folk "lrte" om Norge:
- Alle er blonde, hye og slanke slik som meg. Det eksisterer IKKE mrke mennesker her
- Vi er verdens rikeste land
- Alle er like dumme som meg
- Fengslet er det beste stedet du kan vre
- En offentlig skole i Norge er finere/bedre, enn den dyreste privatskolen i Venezuela
- Vi har en kongefamilie som er kjempe st, hvor blant annet prinsessa snakker med engler og hester.
- At nordmenn kan fryse uten problem, siden vi er fra "kaldere" strk og er tross alt vikinger
- Vi har ikke skoleuniform i Norge, s det er helt greit komme naken p skolen
- Norge er ett drmmeland uten kriminalitet

Ting jeg gjorde som kanskje var mere uventet:
- Sprre en evangelisk gruppe om hvorfor Jesus er hvit
- Bruke norsken til si tulleting til andre og si det har en annen betydning
- Drikke meg noks bra full midt i uka eller like gjerne en sndag
- Ta med kameraet p den offentlige skolen, s de andre kunne lpe rundt leke og ta bilder med det. Det syntes de var fantastisk gy
- Leie en gammel dame over veien
- Gi karameller til taxisjfrene
- G mer p kino i lpet av utvekslingsret enn jeg har gjort hele livet ( det samme gjelder ogs McDonalds)
- Gjemme penger i sokker og BH nr jeg skulle ta bussen p lyse dagen
- Tok oppvasken hver dag

Alt i alt hadde jeg mange oppturer og nedturer. Jeg hadde mange drlige opplevelser, men ogs en hel del gode! Hvis jeg skal legge alt sammen, angrer jeg nok ikke p at jeg tok ret. Jeg vil ogs anbefale alle andre ogs gjre det. Jeg sitter igjen med mye. Ikke bare gode ting, men livet kan jo ikke bare ha gode ting. Da blir jo ikke de gode tingene like gode. Hvis dere skjnte den?
Det var ihvertfall en liten oppsummering. Det er nok mer, men det er alt jeg kan komme p halv ett en sndagskveld/natt.

N skal jeg prve finne meg en jobb. Men vi skal se hvor lett det er, etter "krisen" som er n. Og om noen vil ansette en som droppa ut av utvekslingsret. De vil sikkert tro jeg er snn umoden, bortskjemt drittunge, s ingen vil ansette meg (kanskje). Men skal jo ikke vre fr negativ heller! Har jo ikke noe som helst annet gjre n og fram til skolestart i august :S
I gr var ihvertfall litt shopping med verdens kuleste kusine da! Helene seff! Og i dag var det litt mer kosedag, fr jeg dro p kino med Eirik og s Engler og Demoner. Kjpte ogs firkantede lomper i dag. Det har jeg aldri sett fr.

n66624253023005093978921
George og jeg med avisa

249210987037434761103106963303119116996269n
Maica. De herligeste <3

3188113673953179110264266444165334626698n
Therese, Ivo og meg p vei til stranda

3188113648760549310264266444155295042038n
Meg med min trofaste (og grusomme) ryggsekk.. *grss*

n6993987771495198603849
Mayra (kusine) og meg <3

Litt tilbakeblikk og fiskejakt

N har jeg vrt hjemme en uke. Det har gtt fort. Fredagen var hjemkost, lrdagen vant vi MGP og sndagen var det 17mai. Det var en finhelg komme hjem p!
Nyaktig en uke.. Og dagen i dag er det ogs nyaktig ett r siden jeg satt hadde engelsk eksamen. Midt under engelsk eksamen ringer pappa for fortelle meg at jeg hadde vertsfamilie i Venezuela. Jeg hoppet av glede og kjente at jeg var nrmere utvekslingsret enn noen gang! Det skulle bli ett bra r, og familien s bra ut. Kanskje det skulle bli det beste reti mitt liv?

Det viste seg at vertsfamilien sugde. Sugde som faen. Jeg vurderte hjemreise allerede i desember, jeg hadde det s drlig. Men jeg skulle ikke la meg knekke. Jeg hadde jobbet alt for hardt og gledet meg alt for mye til dette ret og det kunne jo ikke bare bli delagt slik.
Jeg r til slutt bo hos Romulo en mned, fr jeg fr en ny familie i slutten av januar. En familie jeg aldri skulle hatt, eller som aldri hadde hatt kontakt med AFS p noen mte.

Jeg kom godt overens med familien og tenkte at resten av ret skulle bli kjempe bra og kanskje var jeg litt heldig likevel?
7 mai tok det slutt. Alt jeg hadde jobbet for, alt jeg hadde gledet meg til, alt jeg hadde strevd med og alt som skulle bli bra og en fin avslutning p ret likevel, tok en br slutt. Faen.. Jeg skal ikke gjenta det som skjedde, de fleste har vel ftt med seg det.. Og jeg blir trist bare av tenke p det. Kanskje jeg skal blogge litt vanlig tilslutt?

Mor og jeg dro ut i dag. Jeg ville kjpe fisk, mamma likte ingen. Hun syntes blant annet dalmatinerfisken jeg likte, var stygg. Ett kjempe fint sengesett fikk jeg ihvertfall kjpt og en plante! Det skal p rommet. Jeg vil ogs kjpe en TV p rommet, men mor og far skjnner ikke hvorfor. Jeg skjnner ikke hvorfor de ikke skjnner hvorfor jeg vil ha TV p rommet. Men det er mye mor og far ikke forstr.
I morgen tusler jeg nok ihvertfall inn til byen. Skal finne fine ting til rommet (forhpentligvis). Og kanskje jeg ogs finner en fin fisk eller to?

42001084276300197106350193089339825409n
Snuskestee p Rybak!

420010842762501971063501930893387456002n
Hvis du s denne kule jenta og den enda fetere gutten p onsdag p Rybak konserten p messa, s var det bare meg og Vegard.

420010842760001971063501930893331507116n
Eirik og meg :)


To uker senere og en fin konsert

I dag hadde jeg en fin dag! Jeg dro ut med moren min for hjelpe henne med finne hagembler. Hun trengte min hjelp siden jeg har s sterke meninger om slikt.
Etter det dro jeg til messa og s blant annet konserten til Alexander Rybak! Det var fint ha ftt med seg. Det var jo oppmte med 10 000 mennesker. Tilbringte messa med Kristina, Eirik, Markus og Vegard. Herlige mennesker.

Det er rart.. For to uker siden, l jeg p gulvet med bundede armer og grt for mitt eget liv mens jeg fikk drapstrusler. N er jeg i Norge og har liksom ett helt annet liv igjen.

Det var en fin dag. Kristina og jeg flrta igjen med mennene som spinner te-koppene p messa! Da fr vi alltid masse snurr, med mindre vi m dele kopp med smbarn.. Da funker det ikke :(
Mter forresten kjente mennesker. Det er alltids hyggelig, fr jeg har jo ikke sett dem p s lenge! Alle skal sprre meg om hvordan det gr med meg n, fr de leste jo det som skjedde. Jeg vet liksom aldri hva jeg skal svare p det. Jeg skjnner jo at folk er nysgjerrige og bryr seg om meg. Som oftest klarer jeg ikke svare noe annet enn "ja, du leste det ja.. det skjedde..." Det er vanskelig..

Jeg legger ut bilder senere fra messa/konserten.. Nr jeg har bildene.. Faen, jeg har ikke kamera:( :( :(

Uvaner og en fremmed verden

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Har ikke lenger noe skrive om livet mitt i Venezuela. Jeg er ikke der, jeg er her. I Norge. Venezuela virker bare som om en drm jeg hadde forrige natt som sitter veldig godt i hodet, men som egentlig aldri skjedde i virkeligheten. Alt var liksom det samme nr jeg kom hjem. Fler at jeg er i sommerferien 2008 fortsatt! Men det er jeg ikke. Det er noen forandringer.
Kilden kino har begynt komme opp. Gatelyktene som har vrt oppsatt i gata i 7r har endelig blitt tent p :O Endelig hadde kommunen penger til fikse lys i de. Ofte ser jeg ut av vinduet fr se p de to kaninene jeg hadde i hagen i fem r. Men de er ikke der. De er borte :( Noe som fles veldig rart og litt tomt.
Jeg mter venner som jeg ikke har sett p nesten ett r. Foskjellige hrfrisyrer og helt nye klr som jeg aldri har sett fr, de har kjrester og jeg oppdager at det har gtt tid. Som om jeg l i koma ett r og drmte om ett fjernt land og vknet opp til en ny verden jeg er fremmed i.

Jeg fler meg fremmed. P 17mai var det mange som kjente meg igjen, men ingen sa noe til meg. Men mange gikk opp til faren min og snakket med han. Tnsbergsblad var innom her i dag og p lrdag kommer det ut ett intervju om meg i avisa (hvis du har interesse lese om det).
Fortsatt er jeg litt "venezulansk" i hodet. P lrdag mtte jeg kjresten til Kristina for frste gang. Jeg hilser ikke, men gr rett opp til han og gir han en klem og ett luft kyss. Mens jeg gjr det tenker jeg "faen, det er ikke slik de hilser her i Norge" og jeg finner ut at jeg driter meg totalt ut. Og det ble mye latter.. Fra hans og mine andres venners side. Brusflaska ser utrolig komisk ut, jeg har jo ikke sett den p drit lenge og n ser den bare rar ut.
Jeg skulle kjpe nytt sim-kort til mobilen siden det ble stjlet. Damen bak kassa spurte om jeg hadde legitimasjon. Flaut ser jeg ned og sier "jeg har bare bankkortet mitt, er det godt nok?" Hun ser p meg og sier "det er legitimasjon det!" Jeg glemte at det er det i Norge.. Det er ogs uvant at jeg faktisk kan kasta dopapir i doen og ikke i sppelbtta! Noen ganger glemmer jeg det, men prver ikke. Jeg fant det veldig ekkelt at jeg aldri kunne putte dopapir i doen i Venezuela.

Ellers har jo dagene gtt til se igjen savnet folk. Det er veldig rart og likevel merker jeg at det ikke er s mye som er forandret. OG igjen har jeg mennesker som skjnner meg og humoren min!
P 17mai kjpte jeg en rosa, ponny ballong med vinger. Den var kjempe fin! S hadde jeg en liten grillings hos meg senere p kvelden. N har jeg akkurat vrt gjennom klesskapet mitt. Der er det mye som skal kastes ut og jeg har nesten ikke gensere :( Og det er alt for kaldt i Norge! En liten shoppingtur snart m nok til. I morgen har jeg ihvertfall tenkt meg p messa og skal se han Grand Pris mannen. Jeg husker aldri hva han heter, men forhpentligvis blir det bra stemning! Og fr det skal jeg hjelpe mamma og se p hagembler.

Forresten s vil jeg snart slutte blogge (det er jeg ganske sikker p da). Jeg ser ikke noe mer blogge om, ikke n. Jeg skal printe ut alt og sette det sammen i ett hefte, s har jeg ett minne/bok(?) fra oppholdet mitt, som vil vre gy ha senere.
Neste innlegg vil nok vre det siste. Det skal jeg nok skrive i morgen. Jeg m jo ha en avslutning p hele bloggen. Det skal vre en liten oppsummering av hele ret. Kanskje kommer det en liten film ogs. Om at jeg tar heluim i munn og fr enda lysere stemme (noe de fleste tror nesten ikke er mulig(skjnner ikke hva de snakker om))..

30597636546707953036207916369845503891n
Whisky bar

3188113674693197610264266444165532657437n
Meg passe bra i farta.. x)

3188113967104507710264266444259696879876n
Svandis, Romulo og meg som henger p gata

324510464267676491435052205301101808364546n
P flyplassen hjem fra Margarita

42538563567753066624253023006291268774n
Ett av de siste bildene jeg tok med Kriss, vertssstrene min (og hunden da).

n66624253019993094141674
Nr vi var slitne i Las Vegas. Vi lagde "trist ansikt" som vi kalte det. De sa jeg var veldig flink til det. S alltid ut som om jeg var p grten.

n72802586518459305329
Bursdagen til Maggie. De sa jeg dela bilde fordi jeg ikke lagde trutemunn (sorriii alle sammen daaaah)

n6246936582610356944741
Kimberly (sster), Svandis (Island) og meg.

n10264266443102415704
I en park.

Jeg reiser alene

Jeg ble ferdig med gjre alt klokken halv tre p natta. Da kunne jeg endelig g sove, fr det var opp igjen klokken halv seks.
Det var moren min, ssteren min Kimberly, Romulo og hunden Paris som fulgte meg til flyplassen. Det var trist si ha det til de og San Cristobal. Og mens jeg str grter i den store t-skjorta oppdager jeg en hel haug av kjekke gutter komme forbi. Det viste seg at et fotballag fra Puerto Rico skulle med samme fly som meg? Typisk.

Nr jeg gr inn p flyet, sitter halvparten med masker fordi de er redd for svineinfluensaen. Litt teit syntes n jeg, men folk kan gjre det de vil. En av flyvertene kommer plutselig opp til meg og sier ?du er mindrerig, du m ha flge?. Hallooo jeg er 17! Men jeg var tydeligvis for liten til ta vare p meg selv. S nr vi lander roper han strengt at alle m bli sittenes, siden jeg m forlate flyet frst. Jeg blir fulgt av en dame som finner fram alle bagene til meg. Etter det mter jeg noen fra AFS og Irene og vi spiser og blir pratenes. Til slutt blir jeg ndt til forlate dem ogs g p egne bein. Det er trist. Ikke noe mer Venezuela n.
Jeg kjper to blader til meg selv og blir sittenes vente p flyet til Paris. Det viser seg at nr vi gr p flyet, m alle bli sjekket for narkotika. Pga Colombia sklart. S rett fr du gr p flyet, blir kroppen din sjekka og bagen. Jeg kjente jeg ble kjempe nervs siden jeg hadde hundre stempler fra Colombia. Og jeg fikk en hel del sprsml om det ogs, nr jeg tilslutt ble sluppet igjennom.

P flyet er det en TV. Bare for meg. Flyet hadde to timers forsinket adgang og jeg trodde jeg skulle d av kjedsomhet. Jeg s filmen High School Musikal 3, to episoder av The Simpsons, to episoder av Friends, en time fra filmen Forrest Gump, musikk, mer serier osv.. Flyturen gikk egentlig ganske greit, helt til de oppdager at jeg er mindrerig. Da m jeg vente til alle har gtt av flyet. Jeg blir stendes i utgangen av flyet med resten av flypersonalet i Paris. En gammel dame gr sakte ned trappene fra flyet. En flyvertinne kommer bak, da hun plutselig faller ned trappa og p den gamle damen og den gamle damen skriker som bare det! Jeg trodde jeg skulle knekke sammen av latter, men det kunne jeg ikke vise. Det s veldig komisk ut.
Nr alle passasjerene har gtt p bussen som tar den til flyplassen, blir jeg stendes. Jeg fr ta en liten bil sammen med to damer direkte til terminalen. Vi kjrer rundt p veiene der flyene lander. Hun ene damen ser p passet mitt, da hun plutselig spr ?du er 11r, ikke sant?? ELLEVER?!?! Jeg sier at jeg er 17! Da spr damen ?hvorfor flger vi deg til dra da?? Hahahha, jeg knekker sammen av latter. Og hvorfor de flger meg til dra, vet ikke jeg. Vet bare at jeg gikk alle snarvei/VIP veiene p flyplassen med denne damen. Alle p flyplassen i Paris tror jeg er fransk, s alle snakker fransk til meg. Jeg skjnner ikke en dritt? Og jeg ser ikke fransk ut!

Endelig kommer jeg fram til Oslo og endelig fr jeg se mamma og pappa! Det var koselig. Og det var digg puste den norske luften. Vi dro hjemover.. Der var familie og venner og overrasket meg og vi spiste taco og grillet! Fetteren min hadde gitt meg i gave ved installere ett aquarium p rommet mitt med fisker! Det var kjempe fint og akkurat det jeg hadde lyst p! To av fiskene er ogs gravide. Rommet var ryddet og alt fltes godt. Jeg tar av plastikken p kofferten min fr pne den, da jeg oppdager tre hull p den! Det ser ut som skytehull! Noen har skytet p kofferten min.. :S Jeg tror noen er etter meg og dette skal jeg f sjekka!

barn reiser
Jeg reiser alene. S barn er jeg! Med hunden p fanget da seffffff <3

4176826508920795303620791724557944411n
Vinker ha det til folkene. Trist :(


Siste dag! Sees i Norge!

Jeg kan ikke tro at jeg ikke har flere dager her i Venezuela. Det er 4 timer til jeg m st opp, men er ikke ferdig med pakke. Er det nesten da.
Jeg kjpte inn stt papir og konvolutter og skal straks skrive ett brev til hver og en i familien. Tok ogs ut noen bilder, s de kan f det som minne. Er det ikke alltids koselig legge igjen ett brev? Jeg legger igjen fem. En for hver og ett til fellesfamilien. Hver og en konvolutt har to bilder. Jeg hper de vil sette pris p det.

I dag dro Romulo og jeg til McDonalds. Vi stod p parkeringsplassen og spiste da det kom en gutt og grt ved siden av oss. Vi spurte hva det var og han sa at en av guttene der nede hadde sltt han i armen. En p 17r slr en liten gutt p 9? Og han var alene og stod grt. Jeg fikk s vondt av han, at jeg kjpte han en iskrem fra McDonalds. Jeg kunne da gjre noe godt den siste dagen jeg har her. Da ble han glad igjen og koste seg meg isen.

Da Romulo skulle kjre meg hjem fordi han hadde universitet klokka 6 p kvelden, ble vi stoppet av politiet. Romulo, Omar og jeg. Flott.. Og de ber oss kjre til siden. Selvflgelig fordi jeg var i bilen. Og Romulo hadde slevflgelig, dagen fr, lagd en stripe i yenbrynet og klipt hret helt kort, s han s ut som en ekte kjeltring!
De ville se legitimasjon og alt. Jeg hadde ikke annen legitimasjon enn bankkortet mitt siden alt annet var tatt, inkludert kopi av passet mitt. Ett bankkort er definitivt ikke godt nok, og de spr om mer. Jeg sa jeg ikke hadde mer legitimasjon fordi jeg ble akkurat frastjlet alt jeg hadde. De trodde selvflgelig ikke p meg, fordi jeg hadde jo en lommebok (den ssteren min ga meg) OG bankkortet. Da var det ut av bilen og hundre sprsml. S sier jeg at jeg har passet mitt hjemme, ogs blir de "hvorfor stjal ikke tyvene det da?!" Nei, det vet da vel ikke jeg.. De trodde jeg var en enda strre lgner noengang. Ogs ble de sure fordi jeg ikke gikk rundt med passet mitt, men hallooo jeg er jo ikke dum heller! Romulo mtte kjre hjem og finne passet mitt, mens jeg blir sittenes inne i den lille bua med tre andre politimenn og Omar. De spr om alt fra hva foreldrene mine i Norge gjr, til foreldrene mine her gjr og hva de heter osv osv.. Han ene tar med Omar ut og spr om jeg er en prostituert. De trodde rett og slett jeg var en hore! Omar og politiet kommer i en kjempe diskusjon om det. Jeg sier at jeg er en utvekslingsstudent fra AFS. "Hva str AFS for da?" Spr politiet meg. "Eehhmm.. American ett eller annet" svarer jeg tilbake. Faen hvorfor visste jeg ikke det? Da trodde han igjen at jeg var en lgner.

Tilslutt kommer Romulo tilbake med Kimberly (sster). Hun er kjempe sur over hele greia og hun og politiet kommer i en stooor diskusjon, og de lar meg enda ikke f g selvom de har passet mitt med VISA og alt sammen. Mest sannsynlig ville de nok ha penger. Men ikke faen! Vi brukte over en time p hele den dumme greia, for vi endelig fikk g.. Det var en teit og typisk siste dag.. Flaksen er med meg som vanlig.
Vi kjpte ihvertfall brd-pizza og koste oss med det i huset mitt, for Therese, Ivo og Svandis kom en tur innom. De dro igjen noks tidlig.

N skal det ihvertfall bli enda bedre komme hjem. Jeg tror jeg kan dra hjem med god samvittighet for det meste, men likevel fler jeg meg slem, siden jeg kan liksom dra hjem til trygge Norge, mens familien min fortsatt m vre her i dette landet. Det gjor meg trist.. :(

Neste gang jeg blogger sitter jeg i Norge! Og endelig har jeg da , og ! De tre siste vokalene p tastauret..! Ja, jeg har faktisk giddi brukt "kopier - lim inn" med de tre vokalene, for gjre bloggen s bra som mulig. I begynnelsen var det tungvindt, men har funnet ut en effektiv mte n. S snill er jeg tenk! Gidder gjre noe snt!
Vi sees vel i Norge! Rekker akkurat 17 mai. Det blir nok hyggelig :)

N skal jeg hjem

I morgen (onsdag) har jeg min siste dag i byen San Cristobal, fr jeg reiser tirsdagsmorgen til Caracas, hovedstaten, og videre til Norge samme dag. Pfredag klokka 3, lokaltid vil jeg sette mine ftter i Norge for frste gang p over 8 mneder.
Imorgen vil det vre en uke siden episoden skjedde, noe som virker som en fjern drm. Som om det aldri skjedde. Det var rart og se og lese om meg selv p nyhetsidene. Det er jo slikt som skjer andre, men ikke meg. Likevel er minnene brent inn ihodet mitt. Ansiktene og stemmene vil nok alltid vre der. Jeg fr vist en lang sommerferie i r ogs uansett hva jeg hadde gjort. Hadde jeg valgt bli i Venezuela, hadde jeg likevel ikke gtt tilbake til skolen pga s kort tid.

Jeg tror de fleste forberedelser er gjort. Jeg dro gjorde neglene mine i dag. I morgen blir det tneglene. Romulo og jeg dro kjpte ett skoleuniform skjrt som han hadde lovet kjpe til meg hele tiden (mamma kan du sy det opp forresten?). Kjpte ogs to par sko. Hadde penger tilovers som ikke er noe vits i ta vare p fordi venezulanske penger synker alltid i verdi. S da kunne jeg vel kjpe noe koselig til meg selv (?)

P sndag var det morsdag. P lrdagskvelden skulle Krissel og jeg skrive ett koselig kort som vi hadde kjpt til moren vr pa tirsdag. Det tok ikke lang tid fr vi oppdaget at tyvene som kom p onsdag, hadde til og meg stjlet morsdagskortet vrt. S utrolig teit! S vi mtte lage ett nytt ett for hnd.
Det var en koselig morsdag og vi dro ogs til hele familien og spiste kjtt. Jeg fikk sagt ha det til hele familien. Senere p dagen kom de andre utvekslingsstudentene igjen. Ivo, Svandis og Romulo sov over og vi ble sittenes prate til klokka ble 4 p natta. Vi stod opp igjen klokka 12 og de dro nsten med en gang. Og endelig hadde jeg en dag hvor jeg ikke trengte gjre noe som helst og bare kunne roe meg etter hele hendelsen. Jeg gikk opp igjen la meg og sov fram til klokka 6 p kvelden. Det fltes godt bare ikke gjre en dritt eller sitte i telefon den dagen. N var jeg sliten.

Jeg er ikke s trist heller lenger. Jeg har kommet til "stadiet" hvor jeg har akseptert hva som skjedde. Det mtte jo skje. Jeg kunne ikke g rundt vre trist, syntes synd p meg selv og hre p trist musikk hele tiden. Jeg har akseptert hva som skjedde, at AFS ret blir avbrutt og at jeg m forlate alle vennene mine jeg har her. Det mtte jo komme til en ende uansett.
S n skal det blir godt bare komme hjem igjen. Til folk som forstr humoren min, til snakke norsk. Gleder meg til all maten jeg skal smake igjen. Jeg gleder meg til kunne g i de vrste klrne om morgenen og skrve meg ut p sofaen og gjore nyaktig det jeg fler for. Til se venner, ha senga mi, garderoben min, mitt sted, min familie. Jeg trodde blant annet jeg ikke ville se kusinen min Helene p 2 r, men n rekker jeg ha henne i en og en halv mned til fr hun reiser ett r til Thailand. Det blir hyggelig og hun vil nok f ett helt fantastisk r!

I morgen skal jeg nyte min siste dag, gjre ferdig de siste tingene ogs skal jeg hjem. Det skal bli godt. Rart, fremmed, men godt. Glemte forresten si at tyvene stjal det norske sim-kortet til mobilen min :( S har ikke noe "norsk" telefon for yeblikket og vil vel mest sannsynlig f ett nytt nummer. Ihvertfall hvis dere ikke kan n meg p nummeret jeg hadde, er det pga dumme mennesker som m delegge andres liv.


gaffel
En gaffel jeg fikk p en restaurant. Den hadde ikke veldig funksjon for noe som helst...

paris x2
Paris med Parisbamsen jeg fikk

De siste dagene

Heldigvis fikk jeg TO flere dager! Jeg trodde jeg stod i taket. P fredag var jeg super stressa og stod opp klokka 7 og dro ut for gjre det jeg mtte. Skolepapirer, beske Maica, hente pakkene fra Norge (en fra familien og en annen fra Carina. Tusen takk), beske familiemedlemmer som skulle skrive p t-skjorten min og hundre andre ting. Tilslutt fr jeg vite at jeg fr ett par dager til. Det var enda godt, fordi jeg hadde ikke blitt ferdig med alt.

Da jeg beskte Maica, mtte jeg en av mine gode venninner som jeg visste ble gravid i desember. Hadde ikke sett henne fr i gr og hun hadde en kjempe st baby mage. P tirsdag fr hun vite om det er gutt eller jente. Synd jeg ikke er her. S kommer plutselig en annen god klassevenninne ut og hun har en KJEMPE mage! "Herreguud!" skriker jeg og spr hvor mange mneder hun har. Hun har 8. Jeg kunne vrt her nr hun fikk babyen sin, men det er jeg ikke. Hun behandlet meg litt som ett barn, siden hun var mamma selv fra fr av, s hun var litt "mamaisk" mot meg, siden jeg heller ikke skjnte s mye. Det var kjempe trist se det og kom som ett sjokk for meg. Skulle gjerne vrt her og sett den nye babyen hennes.

To t-skjorter fikk jeg denne dagen. En fra San Miguel og den andre fra Maica (skoler). Det er t-skjorter som jeg har kjpt som skulle brukes p avsluttningsdagene p skolen. Men jeg er ikke her.. Likevel har jeg t-skjortene med navnet mitt p som ett minne. Ting som ett stort ark med hilsner, en prve som gikk veldig drlig for en fyr, en bit av Ivos bukse, klistremerker fra New Zealand og ett lite dansk flagg som hrer til p kaker er noen av gavene jeg har ftt. Alt mulig rart som jeg skal ta vare p.

I dag er det lrdag. Jeg fikk endelig sove litt lenger, etter ha vrt ute med venner p bar fredagskvelden. Men jeg drakk ingenting, flte ikke for drikke. Jeg stod opp klokka 11 og kunne ta ting litt mer med ro og ha en avslappet frokost. Jeg dro med ssteren min fr fikse hret, siden det er hundreganger billigere her enn i Norge. Jeg stripet det og fikk klippet det. Kjpte noen smting til meg selv, som fine hrspenner og redobber. Etter det dro jeg med Romulo og Omar for kjpe noen smgaver til familien hjemme i Norge. Ting fra Venezuela. Jeg skulle gjerne kjpt mer og mange andre ting, ogs til venner, men det ble for trangt p bde timeplanen og med penger. Jeg beklager for det, dere der hjemme, men jeg visste ikke at alt ville skje s fort. S et gavedryss nr jeg kommer hjem, blir det nok dessverre ikke (men det tror jeg dere har full forstelse for der hjemme).
Da jeg kom hjem igjen etter ha gjort det, var hele familien i huset. De hadde ett kort som alle skrev p. Jeg fikk ett bilde av hele familien i en bilderamme og en kosebamse som er helt lik hunden vr Paris (som jeg er s glad i). Ssteren min ga meg hennes Hello Kitty lommebok til meg. En lommebok hun hadde tatt vare p selv og skulle bruke senere. S ga hun den til meg, siden de stjal min. Jeg bryr meg ikke om det er Hello Kitty eller ikke, det betyr veldig mye for meg. Jeg fikk ogs smpenger (bolivares). Det hadde jo vrt trist og komme hjem til Norge uten noen Venezulanske penger.


Jeg begynner f ett par sprsml fra folk, spesielt fra andre som selv skal p utveksling. Jeg tenkte svare s godt jeg kan p alle her i innlegger (gidder ikke svare p kommentarer).

Pal og Maria A: Romulo som stod bak ranet? Vel, jeg kan si 100% sikkert at det ikke var det, tro meg. Det er jo av forskjellige grunner. Det kan ha vrt ren uflaks, men det er ogs vanlig her i Venezuela, ikke ett engangstilfelle. Vertsssteren min syntes blant annet det var helt vilt at hun kom p nyhetene av den saken. Hun sa "Hah, kom hit hvis dere vil ha flere slike saker. Avisen hadde vrt full"
Synne Helene: Blir ret godkent? Jeg har faktisk ikke snakket med skolen i Norge om jeg fr ret godkjent eller ikke, men selv manglet jeg bare en mned p skolen her borte, fr den hadde endt fr sommerferien. Snakket ogs nettopp med en fra AFS Venezuela og hun sa at de hadde en tilgjengelig familie for meg, og hvis jeg valgte bli og bo hos dem, ville jeg likevel ikke starte p skolen igjen, siden det er spass liten tid igjen. Jeg hper da inderlig at ret blir godkjent, og jeg vil da tro det. Dro til skolen min her borte i dag og fikk arket om at jeg hadde gtt p den skolen.
Ha forresten en god tur til USA!
Maria A: Er det ikke farlig sende en hvit jente til en offentlig skole i ett slikt land? Jeg gikk p en privat skole, fr jeg flyttet over til en offentlig en. Den offentlige skolen er den skolen jeg har likt aller aller best av alle skolene jeg har gtt p her. Joda, ting var annerledes og villere, folk ryket hasj og 13ringer p skolen ble satt i fengsel, men jeg merket ikke noe til det "farlige" og det var mitt valg flytte til den. Men jeg er vel den eneste i hele Venezuela dette ret som gr p offentlig skole. De blir ansett som farligere og det er de.
Det er godt hre at du har ett bra liv i Norge. Og flelsen av vre trygg er helt herlig, det vet jeg n. Venezuela er ogs ett fint land p mange mter og kommer til dra tilbake beske alle sammen :)
Ella: Jeg har sendt deg en mail, slik at du har mailen min. Still meg alle sprsml du vil :)

42538563486753066624253023005818052677n
Meg med vertsforeldrene mine (mami og papi) <3

n66624253023005024213067
Med hunden Paris <3

Bildene har forresten drlig kvalitet, fordi de er tatt med mobil (alle kameraene i huset ble jo stjlet).

Dagen derp

Vi sov i huset til Isa, en god venn av ssteren min. Selvom vi har vrt oppe siden klokka 7 om morgenen, l vi likevel vkne klokka tre om morgenen natt til torsdag. Ingen av oss klarer sove. Vi tar tilslutt noen sovemedisiner, s vi klarer endelig sovne.
Klokken halv sju om morgenen ringer mobiltelefonen min. Det er VG. Ssteren min ligger ved siden av meg og fr ikke puste, hun er s nervs. Hun m legge seg p gulvet og ta pustevelser. Etter det gr hun p badet og spyr.
Etter den telefonen, fikk jeg en ny en og enda en og.. klokka 9 stoppet tilslutt telefonen ringe, men jeg klarte ikke sove lenger. Jeg var lysvken. Jeg klarer ikke sove. Ssteren min flte seg kjempe drlig, og jeg fler meg ikke akkurat kjempe bra jeg heller. Jeg fr mange beskjeder fra AFS om at jeg m vre forsiktig med g ut og snt n.

Da vi dro tilbake til huset i dag rundt klokka 1 for se hvordan det var, var det helt det samme, og de hadde ikke kommet tilbake dagen etter slik de sa de ville gjre. Jeg hadde ogs ftt en liten lapp hvor det stod at jeg hadde en pakke. Noe som betyr en ting. Jeg har en pakke fra Norge! Den inneholder godteri, noe jeg har savnet noe helt ekstremt, og gleder meg til hente den og kose meg med den.

Jeg har ftt mange kommentarer, telefoner og sttte. Det har vrt kjempe koselig f all sttte og bloggen min gikk faktisk til ha en leser/beskende den 30 april til 2000 i dag (7 mai).
Kanskje jeg skremte mange foreldre ved dette som kanskje skal sende ut deres barn til hsten til ett annet fjernt land. Vel, som AFS sa, s er det ett ekstremtilfelle og det har aldri vrt noe snt lignende fr (ikke som jeg heller har hrt om) og ett utvekslingsr gir deg ekstremt mange gye og nye opplevelser! Mitt r har vrt tft, og min endelige beslutning er reise hjem. Avbryte ret. Likevel angrer jeg ikke p det jeg har gjort, selvom jeg syntes det er synd at det m ende slik. Fikk ogs ett sprsml om hva foreldrene mine tenkte da de sendte meg til ett slikt land? De tenkte vel at det skulle vre ett spennende, nytt r, med mange erfaringer og at det ville g bra slik det gjorde med faren min selv da han var utvekslingsstudent og mine to eldre ssken.

Forsikringsmannen var i huset vrt idag og tok bilder og skrev ned hva som ble tatt. Familien min er kjempe lei seg, ikke bare ble vi ranet p en brutal mte, men jeg fr ikke lov til bo hos denne familien lenger. De fler kanskje litt skyldflelse, noe de ikke burde, det var absolutt ikke dems feil og jeg klandrer ingen. Vi (familien) som allerede hadde planer om reise p en stor tur rundt hele Venezuela.
Moren min satt p senga og sa til meg "Du skal vite at du alltid er velkommen til dette huset og at du alltid vil vre min bebe (lille datter). De var den eneste familien som ville ha meg i januar, da ingen andre ville ha meg og jeg satt s og si uten familie i to mneder. Og jeg fr fortsatt s vondt av de som fortsatt m bo her, mens jeg kan p en mte "rmme" vekk og tilbake til Norge.

AFS ringte meg klokken 6 p ettermiddagen og sa at i morgen reiser jeg til Caracas og videre hjem til Norge. I morgen?! Jeg har jo hundre ting gjre! Kofferten, skole, papirer, si ha det til venner, familie og alt annet. Dagen fr hadde hele episoden skjedd, og dagen etterp fr jeg vite at jeg har en dag igjen. Jeg hadde ikke tid til slappe av, vre med venner eller noe. Jeg mtte begynne hastepakke, mens jeg tok kontakt med alle vennene mine om komme til huset mitt klokken 8. Alt skjedde s brtt. Jeg s mest sannsynlig de andre utvekslingsstudentene for siste gang p en god stund. Jeg kjente at jeg ble totalt deprimert og har hatt en intens hodepine hele dagen. Klokka er 2 p natta og jeg finnes ikke trtt. Det ble for mye, og jeg skal prve ta frste fly hjem. Jeg kommer nok til uka noe jeg gleder meg til.
Jeg fikk i det minste en t-skjorte som alle sammen skrev p og vi lagde en film som jeg skal ta med hjem til Norge. Jeg skulle gjerne tatt bilder av t-skjorta og i det hele tatt siste mte med alle sammen, men jeg har ikke kamera.. :( I morgen skal jeg plukke opp pakken som har kommet til meg.

I det minste har jeg minnene...

249210987035834721103106963303119087010925n
P skolen MAICA

2579110955817227410264266443691402821517n
AFS aktiviteter i parken

26426515256207953036207915605216525567n
Omar, Kimberly, meg og Romulo

3188113672489142510264266444165022436085n
I Margarita med verdens herligste jenter <3

n50336842414774706058716
Romulo og meg i sambil

n58885874013857203574
Bursdagen til Maggie

n62469365822159722705989
Sstrene mine og meg i Las Vegas <3

n66624253019106646403
Da det var valg i Venezuela

n70100408710660958662
Juleferien med Irene

n72646669912978295968
Frste gangen jeg dro ut i Venezuela

n72646669918061433597
Da vi spilte paintball (eller malingsball som jeg kaller det).

n10264266443170306548
P Franco y Oscarsito konsert. Svandis, meg og Isa

n11924323362779894075
P tivoli

n16286307753007666834
Rett fr jul. Gaby og meg

n72646669915082728105
AFS campen da jeg ankom Venezuela

n62469365822160408082509
Hele familien som spiser i eifeltrnet i Las Vegas.

07.mai.2009

Dagen i dag skulle vare s bra! Ting hadde vart litt fram og tilbake og n begynte de endelig falle p plass. Grsdagens innlegg skrev jeg hvordan jeg skulle ordne opp ting p onsdagen og hvordan onsdagen skulle bli en mer avslappet dag. Jeg tok helt feil. Jeg anet ikke hva som l og lurte ett par timer framover i tid.
Jeg var hjemme klokka 12, tirsdagskveld. Jeg var sliten og samtidig stolt. Presentasjonen min gikk s fint og AFS skrot av meg. Jeg gikk opp p rommet og snakket med min yngste soster. Hun hadde vart shoppet litt i dag og viste meg alt hun kjopte og vi snakket tull og hadde det hyggelig.
Klokken 1 legger vi oss. Sjeldent horer jeg p musikk i senga, men denne natta gjorde jeg det, og etter at jeg er ferdig med hore musikk, putter jeg mp3 spilleren under dyna. Det var bare 6 timer igjen til jeg vkner.

Klokken 7, onsdagsmorgen skjer det. Jeg vkner i senga og ser en mann i 30-rene p rommet mitt med en pistol. Det gr opp for meg hva som foregr, men likevel var det vanskelig skjonne at det faktisk var virkelighet. Desperat ser jeg etter en shorts, en bukse, hva som helst i narheten, og mannen str og skriker til meg. "Vent litt, vent litt, jeg gr straks." er det jeg klarer svare tilbake. Jeg burde selvfolgelig ha lopt ut med en gang, men ting gikk ikke helt oppi hodet for meg.
Jeg ante ikke hvor mange det var i huset, hvor jeg skulle g eller hva jeg skulle gjore av meg. Jeg folte meg helt hjelpeslos.

Jeg ender meg ligge p gulvet hore "Ikke se p meg din hore, hva faen er det du ser p?!?!" Jeg lukker oynene og prover tenke p noe annet. Vanskelig er det nr det str to typer med pistoler og hndgranater, mest sannsynlig pekenes mot meg. "Vi kommer til drepe dere! Ihvertfall noen av dere!" Og de fortsetter skrike om hvemde skal drepe. P grunn av meg som ser ut som en "gringa" (amerikaner) tror de huset er fult av Euroer og/eller dollar. Derfor leter de desperat igjennom mine ting. Jeg var den "rikeste".
Jeg kjenner at de legger dynen over hodet mitt og sosteren min, slik at vi ikke skal se og diskusjonen om skyte noen fortsetter. Han ene sier ogs at han ikke vil misbruke oss seksuelt fordi han selv har barn og han hadde ikke likt om noen hadde gjort noe slikt med dem.

Fem minutter etter at de har dratt, sitter jeg grtenes p rommet mitt med sosteren min Kriss da plutselig dorklokka ringer og sosteren min skriker "oh herreguud, dorklokka ringer!" Og hun fr helt smpanikk. Det viser seg at det er politiet som har ftt en telefon om mystiske ting.
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det hadde gtt hvis politiet kom, mens de var der. Da hadde det mest sannsynlig blitt full skuddutveksling og de hadde mest sannsynlig tatt livet av oss alle sammen i huset. Det er kanskje feil, men jeg er glad politiet ikke kom mens de var der.
Vi hadde ogs ekstremt mye flaks. Vanligvis kidnapper de noen, skader noen eller lignende. Det gikk blant annet en arbeidsmann forbi huset vrt og de tok han ogs, slo han i hodet med pistolen og bandt han. De sier at hvis de hadde kidnappet hadde det mest sannsynlig vart meg. Jeg er blond, ikke herfra. Det ville vart en storre sak, de ville ftt mer penger og sannsynligvis i dollar, noe folk er helt desperate etter her borte.

Alt i alt hadde vi hell i uhell. Jeg har vart trist og stille hele dagen, og du kunne si en enkel, liten ting og jeg begynte grte. Alt har blitt helt feil. Enten kan jeg velge dra hjem, eller jeg kan bli her. Blir jeg her, m jeg bytte stat. Jeg kan ikke vare i staten "Tachira" lenger. Det er for min egen sikkerhet. S blir jo sporsmlet. Orker jeg starte helt p nytt, i min fjerde familie, femte skole, helt nye omrder og null venner, under tre mneder for jeg egentlig har hjemreise? Jeg tror ikke det, ikke alt jeg har opplevd n, jeg orker ikke en ny start. Alt kom s brtt p og tanken p at jeg bare har 7 dager igjen her, for alle vennene mine og familien er bare til , nei jeg vet ikke... Alt bare raste sammen i lopet av 20 minutter. At mennesker kan gjore slik?


Dagen jeg hadde en pistol mot hodet og livet i en tynn trd

Er det ikke rart hvor fort ting endrer seg?

I gr hadde jeg en presentasjon om Norge. Jeg hadde vel den beste, full av bilder og forklarte og viste alt fra Nordlys til norske fengsler, til sinnatagen, til biblioteket vi har i Tnsberg, til Svalbard og samene. Alt.. Alt som jeg kunne tenke p fra Agua Lene til troll. Alle lo og ble imponert.
De ble sjokkert da jeg viste de ett rom fra fengselet i Norge og da jeg fortalte om ya Basty, hvor de vrste fangene gr fritt og jobber. Jeg var s stolt. Alt gikk s bra!

Men i dag. Det skjedde for en time siden. Jeg l i senga laangt inn i drmmeland sammen med hunden, da hunden plutselig begynner bjeffe noe helt vilt. Jeg dytter den litt med beina og prver f den til vre stille. S hrer jeg plutselig faren min utenfor romdra mi "Vilde, st opp!!" Jeg skjnte ikke hva det kunne vre, men da det plutselig kommer en svartkledd mann inn dra, med en pistol i hnda og sier til meg "kom deg ut av senga" tar det ikke lang tid for jeg skjnner hva som foregr. En vond, vond drm som blir virkelighet.
Fort ser jeg han snappe opp den brbare pcen til ssteren min. Jeg har bare p meg en stor t-skjorte og en tanga. Vilt prver jeg finne noe jeg kan ta rundt meg, slik at jeg ikke sprader rundt halvnaken og blotter rumpa. Mannen blir fort utlmodig og jeg drar dyna jeg har rundt meg og gr inn p rommet til foreldrene mine. Der ligger allerede ssteren min p gulvet og en annen mann er der. Faren min gr rundt med en annen mann for finne verdisaker. Jeg setter meg ned p senga, mens hunden bjeffer vilt. Mannen som er i rommet skriker "f hunden til holde kjeft, ellers skyter jeg!" Han kommer opp til meg og han har en hndgranat i den ene hnda og en pistol i den andre. Han gnir og klapper hndgranaten (ikke hardt) mot ansiktet mitt og sier "Vi leker ikke, vi leker ikke!" Jeg rister forsiktig med hodet, fr jeg fr kommando legge meg ned p gulvet.
De skriker til faren min, de vil ha mer penger, hvor er euroene, hvor er verdisakene? Faren min har smpanikk og snakker, og de klikker helt. "Hold kjeft, ikke snakk s hyt, si noe mer og jeg dreper dtrene dine" og alle andre mulige slags trussler kommer ut. Jeg ligger med hodet under senga og tar tak i hnda til Kimberly mens jeg grter stille.

Jeg ber om at jeg ikke fr hre noe skudd, at de ikke gjr skade og jeg trster meg selv ved tenke p at dette vil g over. De vil forlate huset en eller annen gang. De fortsetter snakke til meg og jeg klarer ikke forst s jeg blir sittenes si "hva sa du?" De klikka helt og jeg kjente jeg ble enda mer stressa og de sa "Vi har ikke rrt dere seksuelt, s dere kan ikke si det til noen! Vi vil ikke gjre det heller" og masse masse greier om det. De rrte ihvertfall ingen.
Vi blir kommandert til ligge p rekke, s fr jeg beskjeden "Henda p ryggen og beina samla. Jeg fr ledninger knyttet hardt rundt henda mine og jeg har fortsatt merker. Vi alle blir liggenes der, til vi hrer dem dra. 20 pinefulle minutter. Moren og ssteren min kommer lpenes opp trappa med kjkkenkniven og kutter ledningene vi har rundt armene og det blir masse klemmer og grting. Selv var jeg helt i sjokk. Jeg hadde ikke lyst til se hva de tok fra rommet mitt. Jeg gikk inn.. Alle klrne mine l p gulvet og lommeboka mi er tatt. De tok 2000kr og kameraet mitt. Bildene jeg hadde p datamaskinen til sstra mi er borte. Alle kortene mine fra ret mitt her er borte. Hele den fine lommeboka mi. Bankkortet mitt l tilfeldigvis ikke i lommeboka, s det har jeg. De tok heller ikke passportet mitt, skoene mine og mobilen og mp3 spilleren min l under hodeputa, det s de ikke. Jeg ble mest lei meg for minnene. Jeg hadde s mye fint i lommeboka, litt euro, en dollar, mongolske penger, gamle venezuelanske penger folk har gitt meg som minne (gamle venezulanske penger som ikke har verdi her lenger), skoleserfikat fra to av skolene mine her med bildet, AFS kortet mitt med bilde, ja alt. Det sugde.. Det sugde hardt.

Sminkepungen min var vrengt helt ut, men de tok ikke den. De tok heller ikke skrinet mitt som stod der med alle smykkene mine. De dro med den ene bilen vr. Jeg grt og jeg grt og jeg grt. Jeg var helt skjelven og hadde helt vondt inni meg. En kjempe hodepine kom og jeg kunne ikke tro hva som hadde skjedd.
Og det som hadde skjedd var at de hadde sttt utenfor porten vr og ventet til moren min pnet porten fr dra p jobb. Slik kom de inn. Det er vanlig at nr det er innbrudd her at de kidnapper noen. De gjorde heldigvis ikke det med oss. Likevel, etter alt jeg allerede har opplevd dette ret og alt strevet jeg har gjort for klare meg igjennom det og f ett godt r har bare blitt totalt rivd ut. Jeg vil hjem. Akkurat n er det det eneste jeg fler. Jeg vil hjem..

Jeg er gravid.. Igjen...

Er det slik at alle skoler jeg setter foten min innenfor her, fr jeg ryktet p meg at jeg er gravid? Har jeg noe ekstra magefett jeg bare ikke klarer se selv, som ser ut som en gravid, liten mage? Nei, jeg vet serist ikke, men jeg fikk ihvertfall hre det nettopp fra moren min.
Jeg har gtt allerede p fire forskjellige skoler p ett r som sikkert mange har ftt med seg. Noe som har vrt tft til tider, og jeg skulle gjerne ha byttet igjen, for den siste n liker jeg svrt drlig. Men uansett..! Den tredje skolen jeg gikk p, sluttet jeg i noks fort, og det viste seg at litt senere etter at jeg sluttet kom det inn en annen utvekslingsstudent p skolen. (Vel, det jeg skriver n fortalte moren min meg akkurat fordi skolen ringte henne. Selv visste jeg ikke at det gikk en annen utvekslingsstudent p den skolen), MEN n har denne jenta blitt kastet ut av skolen siden hun tydeligvis er gravid. Vertsforeldrene vet det n, og hun blir vel mest sannsynlig sendt hjem. Forelpig har ikke jeg hrt noe om dette og jeg aner ikke hvem det kan vre. Ihvertfall s er det mange av elevene som tror denne personen er meg, siden jeg sluttet p skolen.

Jeg kan ihvertfall si, med hnden p hjertet til mor og far at jeg ikke er gravid. Folk snakker ekstremt mye om meg, noe jeg skjnner fantastisk godt, jeg er jo s kul!
P sndag var jeg hos Romulo fordi vi skulle spille wii, men s funket den ikke. S sa han blant annet at en av vennene hans hadde snakket med meg p en klubb som heter "Cinners" hvor jeg hadde sagt "Jeg har s syyykt lyst p kjreste og blablabla" Romulo spurte "er du sikker p at det er den norske jenta?" Han fyren "jaja, hun fra Norge, som heter Wilde eller noe" Jeg er den eneste fra Norge i hele staten, MEN jeg har aldri vrt i klubben Cinners.. Jeg har aldri satt min for innenfor dra der. Slike historier hrer jeg hver dag... N er det enda en skole som tror jeg er gravid.. Kjempe flott..

Jeg har forresten vrt veldig, veldig opptatt i det siste. Folk ringer og kontakter meg fra alle ender og for frste gang p ca 11 mneder ble jeg satt ned og mtte gjre noe som kan bli kalt ved navn "lekser". I dag har jeg en presentasjon om Norge p spansk. Den er for AFS. Jeg fikk Romulo til komme over i gr for hjelpe meg, hvor det endte opp med at han gjorde det meste, siden jeg oppdaget at han er sykt perfeksjonist.
S ihvertfall, jeg har ikke rukket blogge, skrive mail (noe jeg tror mange eller ihvertfall noen venter p) og kontakte og skrive til andre personer som jeg burde. Egentlig har jeg ikke s mye tid i dag heller (tirsdag), siden presentasjonen er i dag og m fullfre greia og ve litt... S ikke bli helt lang i maska hvis du ikke har ftt en mail eller noe snt i morgen. Da fr du nok mest sannsynlig en p torsdag, for i morgen (onsdag) tror jeg ting skal bli litt mer avslappet.

Og jeg m si beklager, influensaen er faktisk ikke her i Venezuela enda. Det var en feil fra min side, eller.. De sa den var her og jeg spurte "100% sikkert?" flere ganger og alle sa JA, men den er ikke her alts.. Men den er i Colombia da.
Jeg var forresten hjemme alene i gr en liten stund, da hunden satte seg ned for bsje i stua, da katten kom og begynte skremme den, s hunden begynte lpe rundt hele huset med en bsj halvveis hengende ut av rumpa og den skulle absolutt klatre p meg hele tiden. Jeg sa strengt at jeg ikke ville ha den med bsj i rumpa, og satte den i vaskerommet, s den kunne gjre fra seg ferdig. Da ble hunden lei seg og var sm "emo" hele dagen og ville ikke vre med meg resten av den dagen. Den l i senga mi og var trist, mens jeg jobbet med oppgaven.
Dette er kanskje ikke s siiinnsykt interesant hre/lese om bsjen til hunden, men det er nok gy for meg lese om det senere (om det er en mned eller 4r..)
Jeg har heller ikke tillatelse enda til dra p skolen, men vi fr n se hvordan ting gr. De sier jo at den influensaen allerede er bedre. Men for sikkerthesskyld...

41657999713207953036207916884923523268n
Jeg som fr en tequilashot

41657999600707953036207916883932925179n
Isa, Romulo, meg Omar

41657999623707953036207916884321372082n
Max (Tyskland), Therese (Danmark), Jack (Canada), Christina (Danmark), kjresten til Max og Maggie (Tyskland)

41657999603707953036207916883975825321n
Carlos og Rosmar, og jig som gr i bakgrunn. Med fine, rosa sko og hale <3

4165799959970795303620791688391660266n
Romulo, meg og Omar. Brdrene mine

Una conejita <3

S n er kostyme-festen unnagjort ogs. Den var helt knall, selvom det kom mange latinere som ikke gadd kle seg ut.. Dumme mennesker, det var jo det som var poenget med hele festen! Vel, jeg var ihvertfall i fult kostyme og hadde det gy med det :P
Jeg fikk mange tequilashots fra vannpistolen, tilbud om ryke litt Marihuana i en kjeller og en hel del beundrere av den ste kanin-halen jeg hadde.
Men jeg ble hverken full, gikk i noen kjeller og ryket marihuana (slapp av mor og far) og beundrere for halen min var forventet xP Det var ihvertfall en veldig bra kveld og jeg hadde det veldig gy ! :D

Overskriften betyr forresten "en liten kanin"

32497890652207953036207916713005039992n
Romulo og meg utenfor nr festen skulle starte.

Mer bilder kommer nok i morra ;O

Svin til leder

Beklager hvis jeg ikke blogger hver eneste dag, men jeg fler faktisk ikke for blogge hver eneste dag heller. Noen dager har jeg ikke tid, andre dager har vi ikke strm i huset, andre ganger ikke internett.. Bloggingen kommer og gr, men jeg skal ikke slutte blogge alts.. Ikke helt enda.

S jeg har ikke dratt p skolen resten av uka (onsdag og torsdag). Fredagen var jo selvflgelig fri akkurat som i Norge, men her feirer de ikke natt til 1. mai. De gjr faktisk ingenting.
Jeg l ikke akkurat grt da jeg ble nektet g p skolen, og jeg fr fortsatt lov til finne p ting med venner, s det blir jo nesten som en liten ferie. P onsdag bestemte ihvertfall oss utvekslingsstudentene ta oss en tur til markedet som er her. Da vi kom dit, var det for det meste bare rtten frukt og hunder som l p bakken og sov eller sloss med hverandre. Alt luktet kjempe vondt, og da jeg kom i fiskeavdelingen, mtte jeg lpe igjennom, fordi jeg stod brakk meg og fikk trer i ynene. sj, som alt stinket.
Jeg stod strakk ut den ene armen, da jeg kjenner noe kommer borti den og armen min blir liksom vt/fuktig. Jeg ser ned, og ser at en liten jente p 8-9r gikk uten armen min og kom borti med hodet og spurte oss fr penger. Da jeg s hodebunnen hennes trodde jeg at jeg skulle kaste opp. Og tanken p at det hadde jeg p underarmen min og det var derfor den kjentes fuktig hadde jeg lyst til skrike (snn nesten). Hvis det er en ting som er viktig for meg, s er det hygiene. Selvflgelig, stakkars lille jente, hun var jo s st.

Alt i alt endte jeg opp med kjpe en nypresset jordbrjuice. Den var kjempe god.
Etter markedet dro vi til Barrio Obrero. Der kjpte jeg filmer! Jeg kjpte en Ringenes Herre, Wildchild (ja, du kan hate meg for det) og Sesong 2 av Frustrerte fruer. Alt i piratkopi p sitt beste og selvflgelig billig! Det kom ogs en dame og ga meg ett armbnd som skulle gi meg en MASSE energi.. Gratis var det, ikke at jeg helt skjnner hvordan to snorer som er tvinet sammen, kan gi s siiiinnsykt mye energi, men vi fr n se da.
Sstra mi har forresten tatt seg en tur til en heks, eller, hun liker ikke kalle seg heks, hun snakker med englene og liker kalle seg selv "magisk". Hun ga ihvertfall sstra mi en kjempe lang liste over ting hun mtte kjpe, s hun (heksa) kunne blande sammen ett brygg som ssteren min skal bade i. Heksa fortalte blant annet at hennes x-kjreste har drivet med hekserier med henne og at han er homo.. Sstra mi er totalt overbevist og tror p alt.. Jeg er n litt skeptisk jeg da, men skal n f se om jeg fr tatt meg en tur innom en heks, fr jeg reiser hjem.

I gr (torsdag), dro jeg ut med familien for se etter kostyme. Og da kan du jo gjette hva jeg endte opp med? Noe jeg forguder over alt.. Nemlig KANIN. Ja, i kveld skal jeg vre en kanin. Skal p en fest ssteren min planlegget for meg og oss andre utvekslingsstudentene fr vi skulle ut reise. Og de har gratis tequila shots hele kvelden. MEN selvflgelig, meldinger kom tirsdagkveld, 6 dager for turen at vi ikke kan reise. Faen ta.. Faen ta hele organisasjonen her nede s og si..

Jeg hper alle har en god mai der nede i Norge! Mai er vel favoritt mneden min i Norge. Helt herlig. Influensaen har forresten kommet hit i Venezuela, selvom det var noen som sa at vi Venezulanere var immun mot den siden vi allerede har hatt ett svin som leder i 10r (ja, de snakker om presidentene Hugo Chaves). Men det er to 100% bekreftet tilfeller. En var doktor i hovedstaten Caracas, og han er dd. Vi fr da se hvordan ting gr.. Jeg vet ihvertfall at nyhetene i Norge ikke bryr seg s mye om LatinAmerika og om sykdommen er her (litt forstelig), men p det "google-kartet" de har p VG nett, str det at den ikke her her i Venezuela.. Vel, det er den..
I kveld skal jeg ihvertfall ut p fest! Selvom de, i inngangsdra, vil dele ut munnbind til alle sammen.

hpim7149
Armbndet jeg fikk, som skal gi meg ufattelig mye energi..

hpim7148
Vi lader allerede opp vannpistolene med tequila! For i kveld :)

mai 2009
ma ti on to fr l s
       
1
2
3
4 5
6
7
8
9
10
11 12
13
14
15 16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29 30
31